Episode 1:
Det har vært mange seriøse innlegg på bloggen min den siste tiden. Nå kan jeg glede den gemene hop ved å presentere ett av mitt livs pinligste opplevelser. Det tok sin tid før jeg kunne le av det selv, men heldigvis har man da også litt selvironi:
Jeg sto i kassakø i den lokale Rema-butikken med en 6-pakning Grans Premium (flaskeøl) i hånden. Siden det var under den årlige bygdefestivalen var det småfulle ungdommer både foran og bak i køen, som jeg prøvde å overse etter beste evne.
Akkurat da jeg kommer frem til kassa skjer det: en av flaskene løsner fra pappen, faller rett ned, rikosjerer fra tåa mi (au!) og fremover, og lander i tusen knas en meter foran meg…
Jeg så det i sakte kino, men rakk bare å tenke ”neeei!” før den gikk i gulvet.
”Oi…” var det eneste jeg fikk stammet frem. Sekundet etterpå bryter det løs latter og allsang fra ungdommene rundt: ”Øøøølll over hele mæææ, ølll over hele mæ…”
Jeg hadde mest lyst til å grave meg ned der og da, men kassadamen spurte tilgjort sympatisk om jeg ville hente en ny øl.
”Eeeh, nei takk” mumlet jeg, blodrød i ansiktet, døden nær av skam grunnet uønsket oppmerksomhet, og bare ivrig etter å komme meg bort derfra. Til ungdommenes store underholdning.
Jeg håpet det var første og siste gang jeg skulle relateres til den sangen, men der tok jeg feil!
Episode 2:
Jeg har en katt. Det vil si, jeg har to katter. Den ene er liten og tynn, den andre er STOR og noe uforutsigbar. Sistnevnte er syndebukken i denne incidenten…
Kort fortalt hadde jeg hatt en noenlunde fin kveld med inntak av et par øl, og var på vei ned trappa hjemme siden toalettet ligger i første etasje. Eller rettere sagt; jeg skulle til å gå ned trappa.
I det jeg tar første skritt ut i løse lufta, kommer kjempekatten fykende mellom bena mine, og forårsaker at jeg ramler bakover av rent sjokk. Deretter fulgte en heidundrandes aketur på rumpa, med ølboks i hånd, ned hele trappa.
Hump-hump-hump-hump.
Jeg landet på rumpa på flisgulvet i 1. etasje, og ja, med: ”Ølll over heile mæ, ølll over heile mæ. Trappa den va bratt, og æ datt og datt og datt og roilla….”
Etter å ha kravlet meg på toalettet (som jo var formålet med min forflytning), krøp jeg opp trappa på alle fire, totalt mørbanket. På toppen av trappa møter jeg syndebukken.
”Miouw!” sier hun, og gjør et meget fornøyd gledeshopp.
Ikke rart enkelte mener katter er onde.
I uken som fulgte kunne jeg knapt sitte normalt pga. meeeget ømt halebein og like mange blåmerker på rumpe/lår som jeg har trappetrinn.
Hva som var verst; Blikkene fra alle de som trodde jeg hadde fått meg en god runde bakfra, eller selve smerten..? Det får bli en vurderingssak :-p
Bra!
