Har du noen gang lurt på hvordan det er å være en dvergpapegøye? Du har det ja? Da var du heldig, for her skal du få et lite innblikk i livet mitt. La meg først presentere meg: Jeg heter Jakob og er 16 1/2 år gammel. Mamma`n min har hatt meg siden hun var ei lita jente, og jeg har hatt mange rare samboere opp igjennom tidene. Nå bor jeg sammen med en hårløs hund og en skummel katt… De stjeler mye av oppmerksomheten fra meg men…
…Får man ikke oppmerksomhet, så må man kreve det!
En typisk dag for meg begynner med en deilig frokost bestående av papegøyemat. Siden jeg er litt kresen og innbiller meg at jeg er mye større enn jeg er, så spiser jeg kun mat for ekte papegøyer, ikke sånn dvergpapegøyemat som like gjerne kunne blitt gitt til undulater… Men det er jo nesten umulig å få noe matro i dette huset. Rett som det er kommer Den Hårløse og forstyrrer meg!
Mamma`n min påstår at det er bare søtt når Den Hårløse gjør sånn, hun tror han bare vil nusse meg… Men jeg mistenker at han bare ser på meg som en liten kyllingfilèt.
Når det er sommer og sol får jeg være ute på verandaen og kose meg i varmen. Det er riktig så deilig, da får jeg prate litt med småfuglene som flyr rundt huset. De sier de er så misunnelige på meg som slipper å lete etter mat hele dagen, men jeg er nå ganske misunnelig på dem også, som får lov å fly fritt… Men når Den Skumle Katten kommer og stirrer på meg, er jeg egentlig litt glad for at jeg sitter trygt inne i buret. Da er det best å gjemme seg… Hvis hun blir for nærgående hopper jeg opp og ringer med bjella øverst i buret, da kommer mamma og passer på.
Men når vi er inne får jeg lov til å ta meg noen flyturer rundt omkring. Jeg begynner jo å dra på åra nå, så jeg klarer ikke fly like lenge som før… Så da er det like greit å ta seg en liten spasertur på spisebordet! Da kan ikke Den Hårløse nå meg heller… Moahahaha!
Noe av det beste jeg vet er å få bade i kjøkkenvasken. Med en gang jeg hører lyden av rennende vann så kommer jeg flaksende. Men det blir med en liten dupp, for jeg er fremdeles litt traumatisert etter den gangen jeg tok meg et bad i oppvasken uten å spørre mamma om lov først, og da ble vingene mine så tunge av den ekle såpen som var oppi at jeg ikke klarte å komme meg opp igjen! Det var bra at mamma hørte at jeg skrek…
Etter et bad er det ingenting som er så godt som å få krype opp i halsgropa til mamma og slappe av der. Det er så godt å få kos, da smiler jeg og lukker øynene, og vips! så er jeg langt inne i drømmeland…
Men når jeg våkner må jeg inn i buret mitt igjen for kvelden. Da løfter mamma meg inn igjen og så sitter jeg og ser på TV sammen med henne til det er leggetid. Så drømmer jeg søte drømmer om å være fri…som fuglen…
)
