Den siste måneden har vært preget av usikkerhet og spenning rundt jobbsituasjonen min. Jeg hadde en flott praksisplass på et kompetansesenter for blinde, hvor jeg stortrivdes med gode kolleger. For å heve kompetansen min med tanke på fremtidige jobbmuligheter der, meldte jeg meg på et kontormedarbeiderkurs + datakortet 2007.

Så skjedde noe helt uforutsett. En dag kom det en representant fra et museum og lurte på om det var noen på kurset som ønsket å begynne i praksis på museumet. Arbeidsoppgaver ville være registrering av gamle gjenstander, rettsdokumenter og bøker, omvisning, og diverse kontorarbeid. Jeg sukket oppgitt over at jeg allerede hadde praksisplass, for dette ville vært en perfekt jobb for meg; jeg er svært interessert i historie generelt og krimhistorie spesielt, gamle gjenstander (har studert arkeologi) og gamle bøker (har erfaring fra bibliotek osv). Til min store overraskelse takket de andre kursdeltagerene nei; de mente at jeg var den rette for jobben. "Men…men.. Jeg har jo praksisplass. Jeg kan da ikke bare forlate den flotte arbeidsplassen og hoppe over på noe nytt?" Så kom jeg frem til at jo, jeg kan faktisk det.

De neste ukene ble preget av mye grubling frem og tilbake. Skal jeg forlate det "trygge" til fordel for noe helt ukjent? Hva med jobbmuligheter, hva om jeg ikke får jobb etterpå? Skal jeg virkelig ta sjansen? Vil min gamle praksisplass se på meg som en illojal sviker?

Etter jeg hadde rådført meg med venner og familie som sa at "dette kan ikke være tilfeldig", "Jobben er som skapt for deg" og "Denne stillingen beskriver jo hele personligheten din!" fant jeg ut at jeg kom til å angre resten av livet om jeg ikke tok sjansen. Så var det bare å få NAV med på det hele da… Lettere sagt enn gjort. De skulle sjekke ut, de skulle ringe tilbake, de lovte og lovte, og jeg maste og maste, men det tok EN MÅNED før de klarte å gi meg et svar. Og endelig er det klart; jeg begynner på mandag!

Uansett hva som skjer vil livet ta en ny retning for meg. Jeg har forlatt det trygge og forutsigbare og kastet meg ut i en ny karriereretning. Jeg vil møte nye mennesker og få nye rutiner, opplevelser og utfordringer. Forhåpentligvis fører det også frem til fast jobb en vakker dag.

"Jag har så svårt att förstå den här världen
är jag den ende kvar av mitt slag
får jag väl stoppas upp på museum
- om det ska va ett sånt mysterium -
att va snäll och kanske lite dum"

Bo Kaspers Orkester – Snäll och dum"

Og ja… Nevnte jeg at det er kjent som et av Trondheims mest hjemsøkte bygg..?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende